Henrik Ibsens skrifter

Det finnes også to manuskriptfragmenter i privat eie som ble kjent for HIS i april 2016 (manuskript 8 og 9).

Personlisten inneholder seks navn samt stedet for handlingen. Gutten heter Alfred og tanten Rita som i begynnelsen av arbeidsmanuskriptet Ms.4° 1117b (manuskript 2). Noen av navnene er til dels de samme som Ibsen bruker i senere utforminger, men da om andre personer: I listen finnes, foruten Alfred, etternavnene Borghejm (guttens far) og Almer (ingeniøren). Denne navnebruken finnes bare her, noe som indikerer at listen må representere et tidlig stadium i arbeidet med stykket.

Dateringen er uviss, men jf. Innhold og genetisk status.

Personlisten står på første side i et dobbeltblad. De øvrige sidene er blanke. Dobbeltbladet er foliert 1–2 med rødt, se innledningen foran beskrivelsen av manuskriptet.

Dobbeltbladet har skrukker. Tekstsiden er stedvis noe skitten.

Papiret er gulaktig med kvadratiske ruter. Øvre og nedre marg har ikke ruter, bare forlengelse av de vertikale linjene i rutenettet. Siden måler 142 × 222 mm.Alle mål er bredde × høyde, målt midt på siden. Papiret er også brukt i Ms.4° 1117a, bl. 3–16 (del av manuskript 4), i manuskript 6 (Ms.8° 1941) og i manuskript 8 (LE a).

Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort.

1. Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende og omhyggelig.

2. Den røde folieringen.

Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på bl. 2v.

Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) mottok hele Ms.4° 1117 som gave fra Henrik Ibsens familie i 1906.

Manuskriptet inneholder sammenhengende tekst til stykket, men det som må ha stått i ett legg 1 (tittel, personliste og åpningen av første akt), mangler. HU antar at Ibsen har tilintetgjort legg 1, se manuskript 4 (Ms.4° 1117a, omtalen av bl. 17r i det som gjelder første akt i Innhold og genetisk status). Tekstens begynnelse svarer omtrent til Ritas replikk «Alfred vil jo så ha’ det, véd du». Også legg 23 mangler, men se manuskript 3 (Ms.fol. 3213) og manuskript 9 (LE b). Hverken ES eller HU har vært opmerksom på denne lakunen. ES (3, 297) lar teksten på legg 22 fortsette med legg 24, uten å bemerke at noe mangler, og HU (12, 272) mener det er snakk om feilnummerering fra Ibsens side. Manuskriptet har preg av renskrift, med få rettelser i første skriveomgang, jf. de tilsvarende arbeidsmanuskriptene til Hedda Gabler (manuskript 8, Ms.8° 808) og Bygmester Solness (manuskript 2, Ms.4° 1292). Ibsen har datert aktene, se Datering. Personnavnene endrer seg underveis. Til dels skjer disse endringene inne i aktene (særlig første), dels i overgangen mellom aktene. I første akt (legg 2–14) heter ekteparet Hakon og Andrea Skjoldhejm og barnet Alfred til og med legg 6. Fra og med legg 7 er navnene Alfred og Andrea Al(l)mer, gutten heter Ejvind. Dette navnet finnes for siste gang i legg 9; fra første side i legg 11 overtar Eyolf. Nederst på første side i legg 11 går Ibsen så over til formen Al(l)mers. I hele denne akten er det Allmers’ søster som bærer navnet Rita. I annen akt (legg 14–26) har hun og fru Allmers byttet navn, slik at fru Allmers fra nå av har det navnet Ibsen lot henne beholde; i tredje akt (legg 26–32) har søsteren fått sitt endelige navn Asta. I ett legg (17) i annen akt heter ingeniøren Berghejm, mens han både før og etter dette heter Borghejm. Ved overgangen mellom legg 6 og 7 har Ibsen gått tilbake og rettet navn (i de fire siste replikkene i legg 6), etter skriftbilde og stavemåte å dømme kan det være gjort umiddelbart. Fordi manuskriptet i utgangspunktet er renskrevet, er det rimelig å regne med at det bygger på tidligere, nå ukjente, utkast. En slik antagelse støttes av at det finnes umiddelbare rettelser som kan skyldes at Ibsen har oppdaget at han ikke hadde fulgt forelegget. På tredje side i legg 12 ser det ut til at han først har hoppet over en replikk, men blitt klar over det etter at han hadde begynt på det første ordet i neste («Aldrig», replikken over innledes med et overstrøket «Ald»). – Ibsen har så gått igjennom og ført inn en rekke rettelser, deriblant mindre tillegg, med mer skjødesløs skrift, til dels med blyant. Det er mest av slikt i første akt, så godt som ikke noe i tredje akt. De aller fleste av disse rettelsene er tatt til følge i trykkmanuskriptet. Som ES (3, 499) påpeker, har noen blyantrettelser på tredje side i legg 13 sammenheng med at Ibsen i annen akt endret forholdet mellom Allmers’ søster og ingeniøren, slik at det ble nødvendig å rette også i første akt. De skiftende navneformene er med få unntak (på annen side i legg 2, jf. ovenfor om rettelser i legg 6) blitt stående urettet. Ved begynnelsen av annen akt har han tilføyd en dato som kan gjelde bearbeidelsen, se Datering. Mange steder i manuskriptet har Julius Elias under arbeidet med ES satt til noen klammer og andre merker med blyant. Katalogen i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling opplyser (i et notat tilføyd mellom 1928 og 1935) om Ibsen-manuskriptene Ms.4° 1107–19: «Flere av skuespilhåndskriftene har blyantstreker (særlig parenteser). Disse er satt der av Julius Elias under arbeidet med ‹Efterlatte skr.›» Jf. brev fra Elias til Halvdan Koht 18. mai 1907 (NBO Brevs. 386), der han beskriver sin generelle fremgangsmåte: Etter nøyaktig kollasjon har han forsynt alle varianter med hakeparenteser, slik at Koht ikke trenger å gjennomgå med avskriveren annet enn de stedene som er markert på denne måten.

Ibsen har skrevet inn datoer ved slutten av hver akt og ved begynnelsen av annen og tredje. Datoene må gjelde første skriveomgang, før han gikk igjennom og rettet. Datoene er (alle i 1894): 10. juli (legg 14, bl. [2]r, slutten av første akt), 11. juli (legg 14, bl. [2]v, begynnelsen av annen akt), 24. juli (legg 26, bl. [1]r, slutten av annen akt), 25. juli (legg 26, bl. [1]v, begynnelsen av tredje akt) og 7. august (legg 32, bl. [2]r, slutten av tredje akt). Datoene 24.og 25. juli svarer til det Ibsen opplyser i sitt brev til Jacob Hegel 25. juli 1894, jf. Tilblivelse. Ved begynnelsen av annen akt har han dessuten skrevet datoen 1. august, den er strøket over. Denne datoen kan angi når han begynte å omarbeide akten og er kanskje feilskrift for 1. september. Ms.4° 1117a, bl. 3–10 (se manuskript 4) er et utkast til det meste av annen akt, og Ibsen har datert dette 1.–18. september 1894. Jf. ES (3, 499).

Manuskriptet består av 30 legg à to blad (ett dobbeltblad), i alt 60 blad. Ibsen har nummerert leggene 2–22, 24–32 i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side. Legg 1 mangler. Om legg 23, se manuskript 3 (Ms.fol. 3213) og manuskript 9 (LE b). Siste side i legg 32 er blank, alle andre sider er beskrevne.

En blekkflekk på siste side i legg 21 dekker tekst, men teksten er fortsatt leselig. I legg 26 og 29–31 finnes brune flekker som har slått igjennom papiret. Første side i legg 2 og første og siste (ubeskrevne) side i legg 32 er noe skitne og misfarvet. Siste side i legg 4 og første side særlig i legg 26, 27 og 32 har skitne partier, til dels med konturer av et blad som må ha ligget oppå. Også andre steder finnes mindre flekker og smuss.

Papiret er gulaktig og linjert, avstanden mellom linjene er ca. 9 mm. Siden måler 140 × 219 mm. Papiret er også brukt i Ms.4° 1117a, bl. 17–18 (del av manuskript 4), i manuskript 5 (Schøyen-samlingen Ms 2114/1) og i manuskript 9 (LE b).

Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort. Ibsen har dessuten brukt blyant i rettelser i første akt (legg 10; legg 11, bl. [1]; legg 12, bl. [1]r; legg 13, bl. [1]v og [2]r; legg 14, bl. [2]r). Elias’ klammer etc. er med blyant.

1. Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende og omhyggelig. Også datoene er omhyggelig skrevet (men den tilføyde datoen 1. august ved begynnelsen av annen akt mindre omhyggelig). Ibsen har satt skillestrek etter aktene. Mange av rettelsene er skjødesløst skrevet; når disse er utført med blekk, er skriften gjerne mindre. Det blyantskrevne er alltid skjødesløst. Blyantstrykninger er utført som skråstrek over hele siden og som parallelle skråstreker over et mindre parti.

2. Julius Elias: Klammer o.a., se Innhold og genetisk status. Julius Elias (1861–1927) var tysk litterat, kunsthistoriker og oversetter.

Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på siste (ubeskrevne) side i legg 32.

Se manuskript 1 (Ms.4° 1117a, bl. 1–2).

Manuskriptet fortsetter teksten i legg 22 i manuskript 2, i samtalen mellom ektefellene mot slutten av annen akt. Det begynner med en replikk av fru Allmers, rollenavnet står nederst på siste side i legg 22. Det slutter med rollenavnet Allmers, uten replikk. Siste blad av legg 23 mangler; teksten øverst på legg 24 i manuskript 2 begynner med en replikk som må være fru Allmers’. Manuskriptet har samme renskrevne preg som første skriveomgang av manuskript 2, og det har ingen senere rettelser. Øverst på rectosiden har en ukjent hånd skrevet sidetallet 162, det må være en henvisning til noenlunde tilsvarende tekst i førsteutgaven.

Bladet hører til i slutten av annen akt i manuskript 2 og må være skrevet mellom 11. og 24. juli 1894, se manuskript 2, avsnittet Datering.

Manuskriptet består av ett blad, av Ibsen nummerert 23 i øvre venstre hjørne av rectosiden. Bladet må ha vært første blad i et dobbeltblad; alle leggene i manuskript 2 består av slike, og det er tekstlakune mellom dette bladet og legg 24 i manuskript 2. Venstre kant (sett fra rectosiden) synes revet eller skåret. Resten av legg 23 er i privat eie, se manuskript 9 (LE b).

Bladet er stedvis noe skittent og har skrukker. Det har vært brettet på tvers på midten og noe på skrå nærmere øvre kant og har rifter i brettene, størst i midtbretten. Det er også mindre rifter og andre skader i det som har vært dobbeltbladets ytterkant, samt i nedre kant.

Papiret er som i manuskript 2 (Ms.4° 1117b), sidens mål er som der.

Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort, som i manuskript 2.

Skriften er venstrehellende og omhyggelig.

Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på rectosiden.

Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Det ble mottatt i 1968 som testamentarisk gave fra Jonas Skougaard (jf. Tunold 1969 og 1972). Ytterligere proveniens er ukjent, men legg 23 må tidlig være kommet på avveie, jf. gjengivelsen av manuskript 2 i ES (se ovenfor; ES ble utgitt i 1909).

Bl. 17–18 og 11–14 inneholder utkast til første akt, bl. 3–10 utkast til annen akt og bl. 15–16 utkast til tredje akt, trolig skrevet etter at Ibsen var ferdig med (hele eller deler av) manuskript 2 (Ms. 4° 1117b), som omarbeidelse av tekst der, til dels som ny gjennomskrivning av større deler. Som regel er rollenavnene angitt bare med initial eller annen forkortelse. Navnene er som de endelige, bortsett fra på bl. 17r, se nedenfor. Sammen med manuskript 2 (Ms.4° 1117b, supplert med manuskript 3) ligger manuskript 4 til grunn for utformingen i trykkmanuskriptet; det aller meste i manuskript 4 er tatt til følge der, eventuelt videre bearbeidet. Ibsen har datert deler av materialet, se Datering. For oversiktens skyld tas det i den følgende redgjørelsen utgangspunkt i trykkmanuskriptets tekst, dvs. hvilke sider der som svarer til teksten i de forskjellige utkastene.

Det meste må være skrevet etter at Ibsen var ferdig med første skriveomgang av manuskript 2 (Ms.4° 1117b), dvs. etter 7. august 1894, eventuelt underveis i arbeidet med dette, jf. om dateringen av manuskript 5 (Schøyen-samlingen Ms 2114/1). Det knytter seg en viss usikkerhet til bl. 17r, der Ibsen i stedet for det endelige Asta bruker navnet Edith. I resten av dobbeltbladet, bl. 17v–18, heter hun Asta, som i tredje akt i manuskript 2, mens hun i annen akt der heter Andrea. ES (3, 499) mener derfor at utkastet på bl. 17r er blitt til mellom disse to aktene, etter at Ibsen hadde skrevet ferdig annen akt i manuskript 2 (Ms.4° 1117b) 24. juli 1894 og før han begynte på tredje akt 25. juli. HU (12, 318) synes å følge ES og mener at hele dette dobbeltbladet, bl. 17–18, kan ha vært skrevet mellom annen og tredje akt i manuskript 2, men antyder også at bl. 17r kan være skrevet tidligere. Oppfatningen i The Oxford Ibsen (Ibsen 1960–77, b. 8, 315; manuskriptet er der omtalt som 2 B 2) har kanskje mer for seg. Utgiveren mener det er heller usannsynlig at dette skulle vært skrevet akkurat mellom 24. og 25. juli; i stedet kan det tenkes at Ibsen, etter å ha gått over til å kalle denne rollefiguren Asta i tredje akt av Ms.4° 1117b, også kan ha prøvd seg med andre navn, for så å gå tilbake til Asta. I så fall kunne utkastet på bl. 17r være skrevet etter at han var ferdig med Ms.4° 1117b 7. august. Ibsen kan da ha begynt revisjonen av stykket og rimeligvis begynt forfra.

Bl. 3–10 er datert ved begynnelsen og slutten. Øverst på bl. 3r har Ibsen skrevet datoen 1. september 1894 og under teksten på bl. 10r 18. september. I sitt brev til Hegel 11. september rapporterer han om god arbeidsprogresjon, jf. Tilblivelse. Det er mulig den første av disse datoene korresponderer med en dato som Ibsen har skrevet inn foran annen akt i manuskript 2, se avsnittet Datering i beskrivelsen av det ovenfor.

Manuskript 4 består av åtte dobbeltblad, senere foliert 3–18 med rødt (se innledningen foran beskrivelsen av manuskript 1). Dobbeltbladene omtales i det følgende i innholdsrekkefølgen, som i Innhold og genetisk status.

Bl. 17–18. Dobbeltbladet har tekst på alle fire sider. De tre første sidene er fullskrevne, nedre halvdel av siste side er blank. Teksten består av tre tekstsekvenser, den første på hele bl. 17r, den andre og tredje er skilt med et lite blankt felt på bl. 17v.

Bl. 11–14. To dobbeltblad som Ibsen har merket a og b i øvre venstre hjørne av hvert dobbeltblads første side. Dobbeltbladet a (bl. 11–12) har tekst på alle fire sider. Teksten er sammenhengende og fortsetter på bl. 13r. Dobbeltbladet b (bl. 13–14) har tekst bare på første og siste side. De to midtsidene er blanke. På bl. 13r er det to tekstsekvenser, skilt med en liten strek; den øverste av disse er fortsettelse av bl. 12v. Nedre del av bl. 13r er blank. På bl. 14v er det bare to linjer tekst øverst på siden.

Bl. 3–10. Fire dobbeltblad som Ibsen har merket 1, 3–5 i øvre venstre hjørne av hvert dobbeltblads første side. Et dobbeltblad 2 mangler, med tilsvarende tekstlakune mellom bl. 4 og 5; teksten er for øvrig sammenhengende. Dette dobbeltbladet er i privat eie, se manuskript 8 (LE a). På bl. 10r er det bare noen linjer tekst øverst på siden, resten av siden er blank, også bl. 10v er blankt.

Bl. 15–16. Ett dobbeltblad med tekst på alle fire sider.

Dobbeltbladene har skrukker og enkelte flekker. Bl. 15r er misfarvet og noe skittent. Også bl. 17r er skittent.

Bl. 17–18: Papiret er som i manuskript 2 (Ms.4° 1117b), sidens mål er som der.

Bl. 3–16: Papiret er som i manuskript 1 (Ms.4° 1117a, bl. 1–2), sidens mål er som der.

Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort.

1. Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende, forholdsvis liten og dels overveiende omhyggelig, dels skjødesløs.

2. Den røde folieringen.

Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på bl. 18v, katalogsignaturen også på bl. 4v.

Se manuskript 1 (Ms.4° 1117a, bl. 1–2).

Manuskriptet inneholder utkast til replikkveksling mellom Allmers og Rita i første akt: «Du Rita, – tror du, der er noget … for mig selv alene». I øvre venstre hjørne på første side har Ibsen skrevet «1ste Akt.» Manuskriptet kan være skrevet som erstatning for overstrøken tekst i legg 10 i manuskript 2 (Ms.4° 1117b), og det må danne grunnlaget for tekst på trykkmanuskriptets s. 50–52, som er svært lik.

Manuskriptet er trolig skrevet etter at første akt av manuskript 2 var ferdigskrevet 10. juli 1894. Om han reviderte akten umiddelbart, eller først gjorde det etter at han hadde skrevet seg igjennom hele stykket 7. august, er uvisst. Hvis papirlikheten med manuskript 2 (se Papir) skal tillegges vekt, kan det bety at omskrivningen i manuskript 5 er gjort i nær tilknytning til skrivingen av manuskript 2, jf. ovenfor om bl. 17r i avsnittene Innhold og genetisk status og Datering i beskrivelsen av manuskript 4.

Manuskriptet består av ett dobbeltblad med tekst på de to første sider, de to neste er blanke. Også nedre halvdel av annen side er blank.

Manuskriptet har vært brettet en gang på tvers, på midten. Det har mindre skader i bretten og i øvre og nedre kant, dessuten ubetydelige flekker. En større rift i bretten på dobbeltbladets andre (ubeskrevne) blad er reparert.

Papiret er som i manuskript 2 (Ms.4° 1117b), sidens mål er som der.

Hele første side er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort. Annen side er skrevet med blyant.

Skriften er venstrehellende og omhyggelig.

Katalogsignaturen finnes på første side.

Manuskriptet tilhører Schøyen-samlingen, Oslo/London. Martin Schøyen kjøpte manuskriptet på auksjon (Damms antikvariat) i Oslo i 1996. Manuskriptet hadde tidligere vært eid av samleren Bjørn Hansson. Ifølge et notat av Øyvind Anker på en kopi Nasjonalbiblioteket fikk av Hansson (NBO Ms.4° 2696), hadde Hansson kjøpt det av samleren Jonas Skougaard, som solgte det da han skulle kjøpe Ibsens regnskapsbøker (NBO Ms.fol. 3222).

Manuskriptet inneholder først et utkast til den innledende sceneanvisningen i annen akt. Utformingen her er kortere enn andre steder i materialet. HU (19, 61) omtaler dette som forarbeid på linje med manuskript 1 (Ms.4° 1117a, bl. 1–2) og synes med det å forutsette at det er fra en tidlig fase. Men det er tale om «As skog», så det må være senere enn manuskript 1 og de første seks leggene av manuskript 2 (Ms.4° 1117b), der Allmers heter henholdsvis Borghejm og Skjoldhejm. Umiddelbart nedenfor står fire linjer med replikkutkast som kan ligge til grunn for (deler av) tre replikker mellom Asta og Allmers på trykkmanuskriptets s. 85, som her har en annen utforming enn manuskript 2 (Ms.4° 1117b). I den bearbeidede versjonen av annen akt i Ms.4° 1117a (se manuskript 4) ville dette tekststedet ha hørt til i det dobbeltbladet som er gått tapt mellom bl. 4 og 5. Foran replikkutkastet har Ibsen skrevet et ett-tall. Det er sannsynlig at dette korresponderer med et tilsvarende tall i det tapte dobbeltbladet, og at de fire linjene var ment å skulle flettes inn der. Jf. omtalen i HU 12, der det antas at manuskript 6 er skrevet under arbeidet med trykkmanuskriptet.

Dateringen er uviss, men jf. Innhold og genetisk status.

Manuskriptet består av i alt omtrent en halv side tekst på første side i et lite dobbeltblad, fremkommet ved bretting av et blad i et opprinnelig dobbeltblad; nedre kant (sett fra tekstsiden) synes revet eller skåret. Resten av siden er blank, likeså de tre neste sidene.

Dobbeltbladet har svake skrukker.

Papirkvaliteten er som i manuskript 1 (Ms.4° 1117a, bl. 1–2). Siden måler 111 × 142 mm.

Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort.

Skriften er venstrehellende og noe skjødesløs.

Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på tekstsiden.

Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. Biblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) kjøpte Ms.8° 1941 av Henrik Ibsens arvinger i 1968–69. Det var i 1956 innlevert til biblioteket av Halvdan Koht. Da HUs redegjørelse for manuskriptene til Lille Eyolf ble skrevet, var materialet i Ms.8° 1941 i Bergliot Ibsens eie (HU 19, utgitt 1952; jf. HU 12, utgitt 1935).

Legg 1, bl. [1]r tittelside, bl. [2]r tittelen, bl. [2]v «Personerne:», s. 1–183 skuespillets tekst (fullstendig), med enkelte rettelser. Settermarkeringer og merker etter svertede fingre viser at manuskriptet har vært brukt som trykkforelegg. Manuskriptet er skrevet på grunnlag av alle de foregående manuskriptene bortsett fra manuskript 1 (Ms.4° 1117a, bl. 1–2). Enkelte rettelser kan være utført under gjennomlesning. Eksempler: Tilføyelsene «Vi to alene» på s. 84 og «Ved samlivet» på s. 164 er skrevet med noe kraftigere penn, og ingen av disse finnes på tilsvarende steder i manuskript 4 (Ms.4° 1117a, bl. 4v og 15r). På s. 84 kan denne tilføyelsen være gjort samtidig med rettelsen «var» til «blev» i setningen foran. Et par steder er det med fiolett blekk satt en liten strek under skrivefeil. Det finnes et par blyantkryss (s. 108, 124, det første av disse er satt ved et sted som tilsvarer sideskift i førsteutgaven).

Legg 1, bl. [1]r (tittelsiden): «1894.» Ibsen skrev til Hegel 1. oktober 1894: «Nu er mit stykke omtrent færdigt; blot renskriften af de sidste blade mangler. Inden 14 dage skal det forhåbentlig være hos Dem.» Manuskriptet ble sendt til forlaget 13. oktober ifølge Ibsens brev til August Larsen dagen etter, jf. Tilblivelse.

Manuskriptet består av 47 løse legg à to blad (ett dobbeltblad), i alt 94 blad. Ibsen har nummerert leggene i øvre venstre hjørne av hvert leggs første side. August Larsen har paginert sidene 1–183, pagineringen løper fra og med første side i legg 2 til og med tredje side i legg 47 (dvs. alle sidene i stykkets tekst, etter personlisten). Versosiden av første blad i legg 1 og av annet blad i legg 47 er blanke, alle andre sider er beskrevne.

Manuskriptet har en del flekker, bl.a. fingermerker. Manuskriptets første og siste (ubeskrevne) side er noe misfarvet, og særlig siste side er skitten.

Papiret er gulaktig og linjert, avstanden mellom linjene er ca. 8 mm. Siden måler 172 × 212 mm.

Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt, nærmest sort. De små korrekturstrekene og settermarkeringene er med fiolett blekk. Larsens sidetall samt to kryss er med blyant.

1. Henrik Ibsen: Skriften er venstrehellende og omhyggelig. Ibsen har brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker, og satt skillestrek etter hver akt. Strykninger er gjerne utført med små skråstreker.

2. August Larsen: Sidetallene. Det kan være han som har satt korrekturstrekene. Om Larsen, se under beskrivelsen av manuskript 10 (trykkmanuskriptet) til Hedda Gabler.

Bibliotekets stempel og katalogsignatur finnes på første side i legg 1 (tittelsiden), stempelet også på s. 183 (siste tekstside).

Manuskriptet tilhører Det Kongelige Bibliotek, København, som del av bibliotekets Collinske Samling. Se under beskrivelsen av manuskript 10 (trykkmanuskriptet) til Hedda Gabler.